(LLLT) LOW LEVEL LASER THERAPY
HISTORIE
I 1893, ble den danske medisineren Niels Ryberg Finsen, kjent for sin avhandling om rødt lys’ virkning på kopper. I 1895 fikk han sitt internasjonale gjennombrudd med kullbuelysbehandling av hudtuberkulose.
Behandlingen regnes som en milepæl innen dermatologien. Finsen regnes som «den moderne lysterapiens far». I 1903 mottok han Nobelprisen for sin forskning på behandling med ultrafiolett lys.
I 1957, fant Gordon Gould opp konseptet laser. Konseptet bygger på at lyselektroner fanget mellom to speil, blir tilført energi (strøm), som gjør at elektronene beveger seg i stadig høyere hastighet mellom de to speilene, før de frigjør fotoner som slipper igjennom et lite hull i det ene speilet. Dette lyset, kalt LASER (Light Amplification by Stimulated Emission of Radiation) som kommer ut av speilhullet er konsentrert og kan i varierende styrke benyttes til alt fra å skjære i metaller til å spille av musikk på CD’er eller kommunikasjon gjennom fiberoptiske kabler.
Med de mange anvendelsesområder laseren har i dag, ansees laseren å være en av de viktigste oppfinnelser innen fysikken, etter den annen verdenskrig.
Gordon Gould rapporterte i 1962 om den første medisinske laser, og siden den gang har det vært en omfattende utvikling og forskning på området. Medisinske lasere klassifiseres i dag i sterke lasere, som benyttes i kirurgien, og svake lasere, eller LLLT Lasere, som benyttes i terapeutisk behandling. Forskning har vist at LLLT lasere har en positiv effekt på reparasjons-prosessen i kroppens celler og vev.
EFFEKT OG BEHANDLING
Behandling med LLLT Lasere er veldokumentert, smertefritt og uten negative bieffekter, da laseren er en såkalt kald laser, som ikke skader hud eller celler. Energiomsetningen i cellene påvirkes slik at kroppens egne helingsprosesser akselereres. I tillegg frigjøres kroppens egne smertestillende midler.
I medisinsk behandling av de samme lidelser, har man fokus på betennelsesdempende midler, som fører til at vi kan gå tilbake til å leve et normalt liv så raskt som mulig, med fare for at skaden ikke får den hvilen den skal ha for å leges naturlig. Resultatet kan i mange tilfeller føre til gjentagende tilbakevendinger og utvikling av kroniske skader. En kombinasjonsbehandling vil kunne redusere smertene, restitusjonstiden og faren for tilbakevending.
Forskning viser at LLLT har en positiv effekt på stoffskiftet i cellene, reproduksjon av celler, sirkulasjon i blod og lymfesystemet, sårheling, immunforsvaret, søvnforstyrrelser og utskilling av bl.a. endorfiner (smertehemmere) og prostaglandiner.
Eksempler på funksjoner man har målt endringer i (i vev og i celler):
– Økt blodgjennomstrømning i vevet som belyses med laser spesielt, og hele kroppen generelt
– Økt cellemetabolisme, dvs. cellenes stoffskifte øker; blant annet øker DNA- og RNA- syntesen, som fører til økt produksjon av proteiner
– Raskere nydannelse av blodkar, som igjen fører til økt blodgjennomstrømning
– Immunforsvaret styrkes, man kan måle blant annet økt fagocyttfunksjon
– Stimulering av kollagensyntesen i huden og økt tensil hudstyrke, det betyr at huden blir mer elastisk og robust
– Raskere sårtilhelning, både ved akutte og kroniske sår
– Påvirker endorfinsyntesen og fører dermed til generelt økt velvære
– Økning av prostaglandin E og F som er stoffer som inngår i blant annet reguleringen av glatt muskulatur i kroppen – f.eks i tarmene, lungene og blodårene
– Reduksjon av Cortisol, kroppens stresshormon.
– Forhøyet aksjonspotensiale i nerveceller, dvs. nervene blir mer ”effektive”
DIAGNOSER
ARTROSE
Ved artrose, brytes brusken i enden av knoklene ned. Til slutt kan den forsvinne helt, slik at man får slitasje på, og betennelse i, det underliggende benvevet. Man opplever hovenhet, ømhet, muskelstivhet, og verking og smerter i ledd.
I begynnelsen kommer smerten snikende, mens verking ved hvile er et tegn på artrose som har vart lenge. Morgenstivhet og smerter når man begynner å bevege seg kan forekomme.
Ettersom artrose i prinsippet ikke forsvinner, går behandlingen ut på å stoppe videre utvikling, øke leddvæske produksjonen, og lindre plager og smerter.
Målet med behandlingen er forbedret livskvalitet.
BELASTNINGSSKADER
Typiske yrkesskader (musearm, carpaltunnel syndrom) stivhet, ømhet og smerter i rygg, nakke, skulder m.m.
Noen ganger kan musearm, tennis/golf albu være ”falsk”; det kan være snakk om en nerve som ligger i klem i nakken, og da vil det være hensiktsmessig med behandling hos kiropraktor i tillegg til laserbehandlingen.
Kombinasjonen vil redusere sykdomsforløpet og restitusjonstiden.
IDRETTSSKADER
En tommelfingerregel er at en vanlig idrettsskade heles på omtrent halve tiden når man behandler skaden med laser. Man skal være obs på at den subjektive opplevelse av smerte og ubehag kan forsvinne før skaden er helet. Skadeområdet må få nødvendig behandling og hvile, og treningen må gjenopptas i et rolig tempo.
Det er viktig at behandlingen følges opp, selv om smertene forsvinner.
KRONISKE SÅR
For eksempel liggesår eller diabetessår. En veldokumentert effekt av laserbehandling er at blodsirkulasjonen i det behandlede området øker, noe som fører til at sår i områder hvor sirkulasjonen er dårlig vil stimuleres, og helningsprosessen vil settes i gang. Kroniske sår tar tid å hele, selv med laser, men det er fullt mulig, med litt tålmodighet.
SMERTE
Laserbehandling kan påvirke forskjellige typer smerter; kroniske så vel som akutte. Smertelindringen kan komme i løpet av behandlingen, selv om kroniske smerter tar lengre tid å behandle og få under kontroll, en mer akutte smerter.
HEVELSER, ØDEMER OG VÆSKEANSAMLINGER
Laserbehandling virker mot ødemer på grunn av dilatasjon av lymfe og blodkar, for eksempel ved forstuelser, brudd eller liknende. Laserbehandling har en regenerativ effekt på lymfekar og blodkar.
SENEBETENNELSER
Senebetennelse er iblant vanskelige å diagnostisere. Det dreier seg om smertefulle steder i seneområdet, i seneskjeden, nærliggende scener, slimposer og muskulatur, som gir seg utslag i smerte, verking og stivhet i senen og området rundt. Potetmelsfølelse ved bevegelse, og små ”knirkelyder” (kram snø) kan høres. Litt hevelse over senen, eventuelt litt rødme kan forekomme.
Akutt senebetennelse er lettere å behandle enn de kroniske, og en kronisk senebetennelse vil derfor ta lengre tid å behandle enn en akutt senebetennelse.
INDIKASJONER
LLLT (Low Level Laser Therapy) har positiv innvirkning på mange typer smertetilstander og betennelser i kroppen. Lyspartiklene fra laseren påvirker cellene på en sånn måte, at kroppen får mer energi og blir istand til å lege seg selv.
I regi av WALT – World Assosciation for Laser Therapy, foregår det bred forskning på hvilke lidelser medisinsk laserbehandling har innvirkning på. For hvert år som går, kommer det mer dokumentasjon som bekrefter lasernes helbredende effekt på nye og gamle tilstander, samt beste behandlingsmåte på hver enkelt tilstand.
På Imcella Klinikken følger vi anbefalingene til WALT.
Flere eksempler på sykdommer hvor laser har god effekt:
- Allergi
- Alopesia (hårtap)
- Artrose/slitasjegikt og leddbetennelser/leddproblemer
- Beinhinnebetennelse
- Bindevevsbetennelser
- Fibromyalgi
- Helvetesild (herpes zoster)
- Isjias / Lumbago
- Karpaltunnelsyndrom
- Kviser
- Migrene
- MS (lindrer smerter og kan løsne på kontrakturer)
- Mukositt
- Munnsår/herpes simplex
- Muskelskader
- Nerveskader
- Psoriasis
- Regenerasjon av ben ved brudd
- Sirkulasjonsproblemer
- Sårtilheling
- Tennisalbue
- Tinnitus (øresus)
FORSKNING OG DOKUMENTASJON FOR MEDISINSK LASER-BEHANDLING
Medisinsk laserbehandling (LLLT) har, av store deler av det etablerte medisinske samfunn, blitt sett på som en alternativ behandlingsmetode uten dokumenterbar effekt. Dette har ført til en generell skepsis i befolkningen, som også i de fleste tilfeller forbinder laser med kirurgi (eks lasek), industri (laser med høy effekt) eller laser penner til fritidsbruk. Inntil starten av 2000-tallet var det også forskning som pekte både mot dokumentert effekt og ingen effekt, dette på grunn av en rekke utfordringer ved forskning på LLLT. Man fant ut at en rekke medisiner kunne dempe eller øke absorbsjonen av lys. Dette ga en forklaring på noe av den sprikende dokumentasjonen man hadde sett tidligere.
De siste 10 årene har det kommet veldig mye god dokumentasjon/forskning på området innen medisinske lasere, bla av professor Jan M. Bjordal ved Haukeland universitetssykehus og dr Roberta Chow (australsk lege). Sammen fikk de The Lancet (en av verdens mest anerkjente legetidsskrift) til å publisere en meta-analyse av 16 nakkesmerte studier.
LLLT er også godt dokumentert i forhold til Artrose problematikk. I 2003 gikk Statens legemiddelverk i samarbeid med det Svenske legemiddelverket igjennom behandlingsmetodene og medisiner forbundet med denne degenerative lidelsen som rammer mange nordmenn, for å kunne gi terapianbefaling. De anbefaler her LLLT behandling for smerte (evidensgrad 1a) som tilsier at laser har den beste smertedempende effekten.
Noe av det mest spennende innenfor lysforskning gjøres av professor Micael. R. Hamblin og hans medarbeidere ved Wellman Center for Photomedicine, som er tilknyttet både Harvard Medical School (HMS) og Massachusets Institute of Technology (MIT). De har de siste årene kommet med en rekke gode gjennomganger av eksempelvis dosering, effekten av pulsing og generell forskning ved lys og laser behandling. Et av deres satsningsområder er behandling av hårproblematikk som for eksempel Alopesia. Professor Hamblin har laget en gjennomgang av mekanismer innenfor dette feltet.
Siste publikasjoner fra Hamblin og hans forsker team omhandler medisinsk laser og effekten på nevrorehabilitering (ang. sykdommer som hjerneslag, TBI, Alzheimer og Parkinsons sykdom).